Seks Scudetti, to Coppa Italia seirer, en UEFA-Cup seier, Europamester og verdensmester. Dino Zoff har skyld for mye sølvpussing i Juventus og Azzurris trofeskap. Etter at spiller karrieren var over ble han en markert trener. Ordnet legende er knapt dekkende på Dino Zoff.
Det er for landslagskarrieren vi husker Zoff best. Ikke bare var han verdensmester, og spilte 111 kamper, men han holder også rekorden med 1 142 minutter uten å slippe inn mål!
Men han fikk ingen enkel start på sin karriere, og måtte kjempe hardt for å oppnå sin suksess. Som fjorten åring ble han nemlig avvist av både Juventus og Inter, Dino var nemlig for liten. Da han vokste til 182 cm, fikk imidlertid Udinese øynene opp for den unge keeperen. Debuten ble heller ikke noe høydare, 0-5 i Serie A kamp mot Fiorentina i 1961 sjarmerte ingen. Det bel da også bare 5 kamper i Udine, før Zoff tok veien til Mantova. Og her tok det av. Zoff spilte så bra at han nesten kom med i troppen til vm i 1966. Det glapp på slutten, men dette var bare starten. I 1967 ble han solgt til Napoli for en formidabel sum lire.
Debuten for Azzurri kom mot Bulgaria i april 1968, og landslagskarrieren gikk over tre tiår. Denne gangen ble det ingen mål imot, og det var ingen hvilken som helst kamp. Bulgaria var motstander i EM-kvartfinalen. Det hele endte i finalen, der det ble seier mot Jugoslavia.
Spilleren forlot etterhvert også Napoli, og nå var den Juventus som fikk glede av hans keeper-egenskaper. Det ble altså seks seriemesterskap, UEFA-cup seier (1977) og to Coppa Italia triumfer for den gamle dama i Torino. Totalt fikk han 570 Serie A kamper, 330 for Juventus.
Zoff ble ikke brukt i VM i 1970, men var med både i 1974, 1978 og ikke minst i 1982. I 1982 var han rukket å bli 40 år, men ble likevel turneringens beste keeper. Zoff bidro mye til den formidable suksessen i Spania, og ble hyllet som den legenden han var ved hjemkomsten til Italia.
Etter at karrieren var slutt, ble han utnevnt til keepertrener i Juventus, men det gikk ikke lang tid før han ble tilbudt trenervervet for Italias olympia-lag (1988). Det gikk såpass bra at hovedtrener vervet i Juve ventet ham etter turen til Korea. Tredje plass i serien, og seier i UEFA-cup og Coppa Italia holdt imidlertid ikke på lang sikt. Lazio var neste stopp - opp til flere ganger. Zoff var også innehaver av presidentvervet i klubben for en periode.
Så kom den store sjansen. Maldini forlot posisjonen som landslagstrener, og Zoff overtok. Bare en golden goal stod mellom Zoff og trofeet i EM 2000. Bra resultat, men ett ufint angrep fra Berlusconi fikk Zoff til å fratre som sjef for Azzurri.
Det siste oppholdet i Lazio, endte igjen i tårer. Og etter et kort opphold i Fiorentina i 2005 var det slutt for legenden.
Kilde: Uefa, Wikipedia og Juventus.