Etter å ha varmet opp med Juventus - Bologna på lørdag var det med stor spenning undertegnede satte seg på felt 323 på Giuseppe Meazza søndag kveld. Etter 0-2 tapet hjemme mot Palermo i forrige runde var selvtilliten noe skjør for en småblek nordmann.

Jeg ser på meg selv som en fredelig mann, men det er ikke alltid lett å holde inne følelser i en stresset situasjon. Og personen som satt bak meg denne kvelden kunne nok ha hevet blodtrykket til de fleste. Ikke bare kommenterte han alt som skjedde både rundt seg og på banen, men kommentarene ble hver gang etterfulgt av en smågal trillende latter. Ved siden av satt det da også en blondine hvis arbeidsoppgave denne kvelden var å  fungere som et ekko. Etter å ha massert tinningen falt valget for min egen del å forholde seg rolig og fokusere på kampen.

Uansett var det hyggelig å se hvor mange som hadde tatt turen fra Firenze denne kvelden. Jeg vil anslå tallet til å være mellom 1500 og 2000. Det er ikke verst i Italia. Fiorentina startet også med et slagkraftig mannskap, så her var det håp. Typen bak meg i blått og svart ødela hørselen min for kvelden da han bestemte seg for å pipe høyfrekvent mot hver eneste Fiorentina spiller, men synet var det ikke noe galt med. Og hvilken sjanse fikk Mutu for bortelaget alene med Cesar! En flott redning ødela likevel for det som kunne ha blitt en drømmestart. Etter som Frey like etter gjorde en av sine få feil ble denne bommen av Mutu rimelig skjebnesvanger. Drømmestarten ble til en tidlig 1-0 ledelse for Inter, og da kunne man raskt tenke seg hvordan kampbildet skulle bli utover i kampen. Cesar er etter min mening ligaens beste keeper, og denne kvelden var han igjen veldig sikker.

Fiorentina spilte hele tiden greit mot et godt organisert Inter, men de store sjansene var det få av. Det var igjen noe puslete når bortelaget nærmet seg motstanderens mål, og Melo var en av flere spillere som litt for lett mistet ballen sentralt i banen. Heldigvis var ikke Inter-spillerne så veldig ivrige på å utnytte disse overgangsmulighetene. Cambiasso ble igjen trukket bak i midtforsvaret etter at Chivu måtte gå ut tidlig, og han er etter min mening en svært så sentral spiller for Inter. Midtbanen ble derimot svekket etter at Figo gjorde et heller tamt innhopp. Fiorentina klarte ikke å utnytte dette i noen stor grad, men Mutu fikk etter hvert en ny gylden sjansen alene med Cesar. Denne gangen var vinkelene ikke like god, og forsøket gikk heller svakt til siden for Inter-målet.

Savnet av å kunne kaste inn en spiller som Pazzini var stort - for trykket foran målet var sjeldent faretruende for hjemmelaget. Det er i det hele trist at både Pazzini og Osvaldo ble solgt fra klubben. Både fordi de representerer fremtiden, men også fordi Santana er ute med skade og Jovetic ennå har mye å lære. Prandelli som igjen var ulastelig antrukket, men uten lilla jakke, hadde ikke mye å spille på utover i kampen.  Nevnte Jovetic gjorde et småpent innhopp, mens Bonazzoli og Donadel fikk for lite tid til å vise seg frem. Typen bak oss og mange andre var i denne perioden opptatt av å hylle Mourinho, som helt klart er veldig populær.

Inter presset høyere oppe i banen mot slutten av kampen, og spillet ble veldig stykket opp. Fire minutter på overtid var det gjort. Zlatan klinket ballen i mål via tverrliggeren og Frey var rimelig sjanseløs på skuddet som målte 109 km/t. Da stod det bare igjen å kravle seg over en småtykk Inter-supporter foran oss og finne nærmeste utgang. Grillet kjøtt ble kjøpt utenfor stadion, og hjemveien ble litt lettere med niste og Cola. Det blir en tøft kamp for Fiorentina for å kvalifisere seg til neste sesongs Champions league, mens Inter ser ut til å ha svært god kontroll mot et nytt seriemesterskap.