Før sesongen pekte de fleste på Fiorentina som den potensielle utfordreren til Inter, Milan, Juventus og Roma. Fiorentina er absolutt ikke avskrevet, men hva med Udinese og Napoli? De to serielederne er kanskje bedre enn mange tror.
Jeg innrømmer det gladelig: Både Udinese og Napoli gjør det bedre enn jeg forventet. Og jeg tror fortsatt ikke de tar noe seriemesterskap når poengene telles ved sesongslutt. Samtidig er jeg ikke kjempeoverrasket, for det er to gode lag vi snakker om. To meget gode lag.
Og to forskjellige lag.
Udinese er, tross alt, et lag uten den helt store historien. Vel spilte Zico der på 80-tallet, men helt Maradona er det ikke. Ressurser er det så som så med, i alle fall sammenlignet med de store lagene i Italia. Laget har heller ikke supportere spredd utover verden, slik Napoli har. Men noe riktig har man gjort, ikke minst har man hentet fornuftig. Quagliarella, Di Natale og Pepe er ikke bare spennende, det er kanskje Italias beste angrepsrekke etter min mening. Di Natale i form, og det er han jo stort sett, er Italias kanskje best angriper. Han er dyktig både til å score mål, og å hjelpe andre til å score. Alexis Sanchez er en spiller som man matcher riktig, og som i løpet av få år kan være i verdenstoppen.
Handanovic tok over handskene der Morgan De Sanctis slapp dem. En meget god keeper. Forsvarsrekken og midtbanen er kanskje ikke full av like store navn som Milan og Inter, og i rettferdighetens navn er den ikke helt på høyde heller, men Udinese har ingen åpenbare svakheter. Pasquale Marino fremstår som en pragmatisk Zdenek Zeman. Offensiv, javisst, men ikke helt uten å la hver kamp leve sitt eget liv.
Så, hvorfor tror jeg ikke Udinese vinner Serie A? Hovedproblemet ligger i bredden, som det pleier å gjøre med lagene under toppen. Man er ekstremt utsatt om man får skader, og laget mangler også erfaring. Jeg tror man i tillegg vil se en viss slitasje på laget underveis. Men at laget kan komme til Champions League, det er meget mulig. De har, tross alt, vært der før.
Napolis suksess er bygget på den samme oppskriften, men her har man i utgangspunktet litt mer tradisjon, og ikke minst fanatiske supportere. De fleste som har fulgt italiensk fotball noen år vet hvordan det er med fotballklubben Napoli, og betydningen den har for byen Napoli.
Fornuftig og langsiktig tankegang har latt Edy Reja sitte på tross av noen nedturer. Hvor lenge hadde han sittet i Palermo? Man skal ikke overvurdere floskelen «kontinuitet», men samtidig skal man ikke la det være helt uten mening heller. De Laurentiis ser ut til å styre skuta godt, Reja ser ut til å ha kontroll på spillerne og Pierpaolo Marino vet så altfor godt hva han driver med når han henter spillerne. Lavezzi passer perfekt i Napoli, Denis kan se ut til å bli en hit. Forsvaret er godt, mens Marek Hamsik bør være på blokka til flere toppklubber i Europa. Altså, et meget godt lag.
Igjen er det bredden som er problemet. Men der Udinese antagelig vil slite med å skaffe seg ressursene som skal til for å ta steget helt opp, så ligger potensialet der for Napoli. Napoli vinner ikke i år, og antagelig ikke neste år.
Men etter det: Hvem vet?