Når man skal snakke om de positive overraskelsene denne høsten er det nesten en nødvendighet å starte med Marco Di Vaio. De fleste av oss ble kjent med Di Vaio da han slo gjennom i Parma i perioden 1999 - 2002. Der bøttet han inn 44 mål på 91 kamper. Da varte det ikke lenge før Juventus snappet han opp. Også i Juve gikk det brukbart. 20 mål på 60 kamper er ikke helt ueffent. Så kom opphold i Valencia, Monaco og Genoa. Her gikk det ikke like bra, og mange hadde avskrevet 32-åringen som en storscorer. Men denne høsten har det tatt helt av for romeren. Hittil har det blitt tolv mål for bunnlaget Bologna, og dermed ligger han på toppen av toppscorerstatistikken sammen med Gilardino og Milito. Engelske kommentatorer har utpekt Serie A som et gamlehjem, det viser bare manglende forståelse for den italienske fotballkulturen. En 32-åring som scorer mål er ikke uvanlig i Italia, de fleste husker Dario Hubner som var enda gamlere da han ble toppscorer i 2001/02 sesongen. Fjorårets toppscorer, Del Piero, er også i sin beste alder.

Det er ikke korrekt å bedømme Gilardino som en regelrett fiasko i Milan. 36 mål  på 94 kamper lar seg høre. Mange vil si at det likevel var en nedtur etter gjennombruddet i Parma. Tja, 50 mål på 96 kamper er jo bedre - men forskjellen er ikke enorm. Men folk har rett i at Gilardino ikke fikk ut hele sitt potensiale i Milan-trøyen. Det ser vi når han drar på seg den lilla drakten til Fiorentina og danner tospann med Mutu. 12 mål på 14 kamper er "småpent". Gila er nok også sikkert veldig fornøyd med å ha kommet inn i landslagsvarmen igjen. 

Argentineren Diego Milito har en enorm stjernestatus i kystbyen Genoa, og det er ikke rart. Sist han var i klubben (2004 til 2005) spilte han 59 kamper og scoret 33 mål. Fra 2005 til 29-åringen kom tilbake til Genoa sommeren 2008 scoret han på bestilling for spanske Real Zaragoza. 51 mål på 108 kamper er bra selv i La Liga. Ikke rart at det var gigantiske forventninger til comebacket i Genoa. Og Milito har ikke skuffet. Spilleren har et ekstremt instinkt, og er alltid der han skal være foran mål.

Bare to mål bak denne trioen lusker Amauri og Zlatan, men jeg blir ikke sjokkert om en av de tre omtalte er toppscorer når status gjøres opp i mai. Blir eventuelt en herlig revansj for Di Vaio eller Gilardino. For Milito blir det mer "business as usual".